Dunn & Dunn, pedagogikkens parallell til Sudbø-saken?
januar 1, 2007
Juleribben er fortært, det er på tide å ta fatt på et nytt år. Starter opp med å ta opp noen tanker omkring det som stod å lese i “Utdanning” her litt før jul.
Der stod det at teorien til Dunn og Dunn om “læringsstiler” ikke er vitensaplig testet. Derimot tar de nevnte Dunnene skyhøye honorarer for å kurse lærere i teoriene rundt bruken av forskjellige læringsstiler. Dette får meg til å dra paraleller til Sudbø saken her i Norge, der vitenskaplig forskning blir “fabrikert” uten riktig dokumentasjon, for ærens og pengenes skyld.
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det som stod i “Utdanning”, men det er klart at skolen vår, som satser tungt på læringsstiler, ikke kan godta at det mangler vitenskaplig bevis på at metoden virkelig har positiv effekt på elevene!
Jeg mener uansett at lærere bør satse på å få orden på gamle prinsipper i pedagogikken som diplin og struktur før man gir seg i kast med nye læringsstiler. Jeg tror at elever i flertall heller vil ha disiplin og struktur i klasserommet frem for å få tilbud om læring som passer deres særegne læringsstil……eller???
januar 2, 2007 at 11:08 pm
Dette med at det ikkje fanst vitskapleg “stadfestingar” av teorien om læringsstilar tek eg med stor ro. Det er sanneleg ikkje mykje av det vi fekk presentert under vårt studium i praktisk pedagogikk som har det eg vil kalle vitskapleg grunnlag. I mange av bøkene, artiklane o.l. var det berre argumentasjonsrekker som førte til at ein konkluderte med at ein hadde “vist” det og det. Det reagerte eg sterkt på. Og dessutan, kor mykje av di undervising kan du seie at byggjer på vitskap?
Lena Boström(?) viste i alle fall til nokre undersøkingar om læringsstilar. Der kom metoden postivt ut. Om dei er fabrikerte vil eg tvile på, men det anar eg sjølvsagt ikkje.
Eg trur læringsstilar har noko for seg. På same måte som prosjektarbeid, samarbeidslæring og IKT (hehe). Men eg trur ikkje det er løysinga på alle våre problem. Og eg fokuserer for tida på heilt andre ting. Derfor synest eg det er heilt feil at skulen i heilskap skal kaste seg på ei slik bylgje. Eg godtek ikkje at alle lærarar på vår skule skal jobbe med læringsstilar. Ære vere dei som prøvar det ut, som du gjorde med samarbeidslæring. Eg skal ikkje prøve det ut no. Eg har andre prosjekt som kanskje må sjåast som innanfor tradisjonell pedagogikk. Kanskje kjem det noko om det på min blogg snart? Huff, skreiv EG det?
Eg er ikkje nokon talsmann for disiplin i klasseromet. Eg svingar att og fram i synet på om eg burde bli det i større grad. Mi undervisning byggjer på tillit og eige ansvar. Slik ville eleven meg ha det. Men det passar som kjendt ikkje alle
januar 3, 2007 at 10:31 pm
Det var i hvert fall et problem for skribenten som tok opp saken i Utdanning…
Å si som du, at all pedagogikk er et slag i blinde uansett,so why bother, blir for enkelt for meg…
Problemet med å få i gang bedre undervisningsmetoder i skolen i dag er at når noen går forran og prøver noe nytt, er det ingen som følger opp. Ingen lærere synes å være fornøyd med det andre gjør, men bare med det man selv bedriver. (Du sier jo selv i klartekst at du ikke har planer om å følge opp noe som helst…)Dermed dør bare alt henn, og vi gror inn i våre gamle mønstre.
Det er ikke bare jeg som er missfornøyd med dette. Hele administrasjonen har skjønt det. Derfor gjør den det eneste riktig, nemlig å satse i bred front på et opplegg, i vårt tilfelle altså læringsstiler. Dette er til og med tatt med i rektors plan for utviklingsmål for skolen vår. Meningen er da at både du og jeg ikke skal gi blaffen, men følge OPP!!!
Jeg applaudere administrasjonen, og jeg håper at jeg ved hjelp og støtte fra andre kolegaer som bedriver det samme, kan bedre min pedagogikk.
Det jeg imidlertid tenker (og det mener jeg må få lov til) er om læringsstiler virkelig er den pedagogiske platformen vi alle med støtte av administrasjone skal velge. Kanskje det er det! Men jeg synes i hvert fall at utspillet i Utdanning bør tenkes igjennom…..Det er bare det….
januar 4, 2007 at 10:14 am
Hei Jo Magnar!
Gratulerer med bloggen, eg skal linke til deg! Flott at du tar opp dette med det vitskaplege grunnlaget for læringsstilspedagogikken. Tenk om fleire kunne bry seg nok til å stilla nokre spørsmål! Eg har nokre kommentarar og opplysingar eg håpar kan verka litt klargjerande: For det første: Kritikken mot Dunn & Dunn som i fjor byrja å kome fram i den norske diskusjonen, lener seg tungt på ein stor forskingsrapport kalla Coffield-rapporten, etter forskaren som gjennomførte den. Denne rapporten finn du på nettet, om du er interessert. Vil du nøya deg med nokre hovudpunkt, kan du få dei hjå meg, slik eg har fått dei presentert av Åge Diseth, frå institutt for psykologi og samfunnspedagogikk (trur eg det heiter), UiB. “Problemet” med Coffield-rapporten er at den er balansert, slik at den kan lesast litt som ein viss mann les Bibelen. Han kritiserer læringsstilsmodellen til D&D for svak reabilitet og validitet og fordi det manglar uavhengig forsking. Men han seier også at modellen har eit positivt læringssyn, har støtte “among practitioners”, og oppmnutrar lærarar og elevar til å snakke om læring. Osv. Difor kan ein eine dagen i Utdanning lese at Dunn og Dunn blir forkasta i Coffield-rapporten, og den neste at Coffield-rapporten er positiv til Dunn og Dunn.
Så vil eg seia at kritikken om uavhengig forsking nok er heilt berettiga, men her held det på å skje noko. Mellom anna har vi her på skulen tilgjengeleg doktoravhandlinga til Lena Boström, levert og godkjent på eit uavhengig svensk universitet. Les den!
Så er det også noko positivt som held på å skje her i Skandinavia: Det etablerer seg ein skandinavisk tradisjon, som er mykje meir open og har eit ynskje å knyta seg opp mot anna pedagogisk forsking, og held på å få det til. Det såg eg tydeleg på konferansen eg var på i sommar. Dette er sjølvsagt vegen å gå, skal ein koma vidare.
Alt i alt er det vel med læringsstilsteoriar som med alt anna, kritikk og diskusjon er heilt påkrevd. Og det er ein ung teori, som eg syns fortener livets rett ei stund til. Det er først og fremst fordi eg har fått konkrete, praktiske erfaringar som eg har blitt overtydd av.
Håpar dette var litt nyttig!
januar 4, 2007 at 6:52 pm
Takk Margreta!
Det er betryggende å høre at det finnes “mer” omkring dette emnet en det som kom frem i artikkelen i Utdanning, og at vi er klar over det.
Jeg tar gladelig imot tilbudet ditt om å kikke igjennom hovedpunktene i Coffield raporten hvis vi kan ordne det i neste uke
Som jeg skrev i svaret på Torbjørn sitt innlegg over, er jeg tillhenger av å følge opp initiativ.
Etter å ha fått resultatene fra lærerevalueringen fra 3MX klassen min, ser jeg at jeg kanskje bør gjøre noen nye grep. Det er ikke disiplin og struktur som mangler, for der skårte jeg bra. Derimot synes problemet å være at noen elevene ikke lenger forstår hva jeg snakker om. (Det er jo vanskelig stoff 3MX da…hehe.) Slik jeg ser det vil 3 til 4 elever stryke hvis det ikke skjer noe nytt. Kanskje vi nå har sjansen til selv å teste om bruk av læringstiler kan spille en positiv effekt i denne situasjonen?
Utfordringen her er hvordan praktisk å gå frem. Er det mulig å lage til et opplegg med læringsstiler på et krevende 3MX pensum?
Jeg skal jobbe med dette fremover… Tar gjerne imot råd og innspill!
januar 4, 2007 at 9:07 pm
Det var sjølvsagt flåsete av meg å seie at det meste av pedagogikken er lite vitskapleg. ”So why bother”, var i alle fall ikkje det eg meinte.
Du seier vidare at ” …. når noen går forran og prøver noe nytt, er det ingen som følger opp ….”. Det er eg for det fyrste ikkje einig i. For det andre er eg like nøgd med det mange andre gjer som det eg gjer, og eg er ikkje uinteressert i å prøve ut ting som andre driv med. Men derifrå og til at absolutt alle skal drive med akkurat læringsstilar, meiner eg det er ei viss avstand.
Faktisk har eg mange idear om matematikkundervisning. Det eg manglar er tid til å få utvikla dei. Det må vere lov til å vere oppteken også av sine eigne prosjekt. Det er mogleg at Margreta meiner at eg tek feil, men eg føler at det å starte opp med læringsstilundervisning i MX- og FY-fag er veldig arbeidskrevande. Sjølvsagt kan ein få til ein del ved samarbeid, men sjå kor mykje tid enkelte brukar på desse tinga på skulen vår. Får dei mykje att? Kanskje Margreta gjer det, men eg har ikkje høyrt så mykje positivt frå andre til no. Tvert i mot.
Berre eit lite døme utan samanlikning: om du fekk skulen med på at no skulle alle drive med (jobbe med å innføre) leksesjekking i alle klasser, hadde det ikkje vore OK av meg å seie at slik vil eg ikkje ha det, fordi det ikkje stemmer med mitt læringssyn?
Eg meiner ikkje å vere negativ til læringsstilar. Eg prøver å vere positiv, og det er i stor grad Margreta og Solveigs forteneste! Men på noverande tidspunkt har eg tenkt å konsentrere meg om andre ting, mellom anna bruk av IKT. Det tek fylliken sykle meg nok tid i seg sjølv. (Her sit eg klokka 22 og jobbar, for dette er nemleg jobbing/jobbrelatert).
-”(Du sier jo selv i klartekst at du ikke har planer om å følge opp noe som helst…)Dermed dør bare alt henn, og vi gror inn i våre gamle mønstre.”
- Eg seier at eg ikkje har lyst til å jobbe med læringsstilar no. (Og kanskje aldri, kanskje døyr det hen). Men eg prøvar å jobbe for å ikkje gro inn i gamle mønster.
- ”Dette er til og med tatt med i rektors plan for utviklingsmål for skolen vår.”
- Eg stemmer i mot. Det er like feil som at alle fag skulle ha prosjektarbeid etter reform 94!
- ” Det jeg imidlertid tenker (og det mener jeg må få lov til) er om læringsstiler virkelig er den pedagogiske platformen vi alle med støtte av administrasjone skal velge.”
- Ja. Men det finst også noko som heiter metodefridom. Og kanskje vi alle burde bli tekne med på råd? Er det ikkje vi som best veit om og kvar skoen trykkjer? Er det ikkje nok av folk over oss som ikkje veit eller lenger hugsar kva som skjer og kva som trengst i klasseromet? Og burde ikkje administrasjonen, kven det no eigentleg er, og andre overordna gå i seg sjølv og dessutan forstå at den jobben som blir gjort kanskje ikkje er så utilstrekkeleg som nokre insinuerar? Og at pedagogisk utviklingsarbeid vert gjort i større grad enn dei anar? Og at det ikkje blir gjort meir og betre av at dei finn på all verdas storprosjekt for å kontrollere at vi arbeider og for at det skal verke som om dei sjølve arbeider?
Eg har kanskje lett for å kome ut på viddene, men de får berre bere over med meg.
januar 4, 2007 at 11:26 pm
Vi er alle slaver under våre egne metoder. Og vi har alle frihet til å være det.
Vi har frihet til å prøve noe nytt,men ikke alle trenger å være slaver av denne friheten.
…jeg bare blogger….
januar 10, 2007 at 7:10 pm
Dette her er viktige saker…..Selv har jeg prøvd ut en del opplegg de årene jeg har vært lærer….jeg kan ikke si at alle mine ideer har vært gode (noen har faktisk vært direkte flaue når eg ser tilbake…), men eg har hvertfall prøvd ut nye ting. Og det syns eg e viktig! Å tørre å teste ut andre undervisningsmetoder mener jeg er en del av en naturlig vekstprosess i min søken etter å bli en “god lærer”. Ved å evaluere resultatet i etterkant og å høre elevenes reaksjoner har jeg lært mye om elevers læring, min egen undervisning og faget mitt generelt.
Læringsstiler startet jeg med etter et Lena Bostrøm kurs (og etter inspirasjon fra Margreta)
og det er noe av det mest vellykkede erfaringene jeg har. Nå skal det sies at jeg har konsentrert meg om loop, begrepskort og tankekart (oversiktsbilder). Tilbakemeldingene fra elevene er veldig positive, og særlig hos de “svake” elevene ser jeg en forbedring i motivasjon og faglige prestasjoner…..og det er det som teller for meg.-Virkningen det har på elevene mine går foran eventuelle sterke vitenskaplige “beviser”. Kanskje er det feil av meg å tenke slik….? Den dagen jeg ser at elevene mine ikke responderer slik jeg hadde håpet får jeg finne på noe nytt…
Men det å finne på noe nytt er ikke alltid så enkelt…Det tar mye tid å “finne på noe nytt” hele tiden… Her skulle jeg ønske at flere lærere som hadde gode opplegg og ideer fikk muligheten til å spre disse på sin skole og mellom skoler….Jeg savner flere didaktiske diskusjoner i mitt fag omkring konkrete undervisningsopplegg. Økt samarbeid om undervisningsopplegg er også ønskelig.Dette hadde nemlig vært tidsbesparende for meg i lengden….
Ellers så er jeg enig med deg Jo Magnar at om skolen har bestemt seg for å satse på læringgstiler, så bør alle i det minste prøve å følge opp…Den største motstanden tror jeg finnes blant de som ikke helt klarer å se hvordan læringsstiler kan brukes i deres undervisning. De ønsker konkrete eksempler i deres fag. De ønsker å bruke mer tid på å studere eksempler enn bare i en kort pause på et Lena Bostrøm kurs….Det er derfor jeg så sterkt ønsker at vi på skolen skal fokusere på alle de gode oppleggene som brukes rundt om på skolen vår. La oss vise de frem, diskutere de i plenum og prøve å hjelpe andre lærere å overføre teknikkene til deres fag…. Det er poengløst i mine øyne å fokusere på alt som ikke gjøres……Men dette krever tid…..Kansje på tide å bruke en hel planleggingsdag på dette?
januar 11, 2007 at 7:58 pm
Det er sjølvsagt bra å prøve ut nye undervisningsmetoder. Men det må kunne gå an å velje å utvikle den ein har også. I små eller middels store steg. Eit problem for meg er m.a. at læreplanane og lærebøkene har skifta for mange gonger sidan eg byrja som lærar. Difor håper eg no at vi får ro! Då vil lettare slike som meg kunne teste ut andre ting enn det vi driv med no.
Det er slett ikkje feil av deg å sjå på kva læring dine elevar får av dei metdodene du nyttar. Vitskapleg testing av metoder har sine svake sider. Du veit kva som fungerer for deg og dine elevar!
“Men det å finne på noe nytt er ikke alltid så enkelt…” Nei, men ein må ikkje alltid finne på noko heilt nytt, jfr det eg sa øvst i dette innlegget. Elles er eg samd i at vi godt kunne samarbeide meir og ha fleire konkrete didaktiske diskusjonar. Spørsmålet er korleis. Prøvesamarbeidet er eit godt døme!
Har skulen bestemt seg for å satse på læringsstilar? Same kva, så er eg i mot metodetvang! Men det er klart eg også vil sjå døme på gode opplegg i mine fag. Det har eg ikkje sett enno når det gjeld læringsstilar, men det finst sikkert. La meg seie det slik, det materialet LB hadde med i matematikk, sa og gav meg lite nytt.
januar 13, 2007 at 9:59 pm
Jeg har fått en adresse til en Mr. Hans Wallenberg av Margreta. Han har jobba med læringsstiler. Tenkte jeg skulle spørre om han kjenner til noen konkrete opplegg for matematikk på videregående nivå.
Hvis ikke vil jeg tro det er ganske upløyd mark jeg må igjennom dersom jeg skal prøve læringsstiler på 3MX pensumet. Jeg tar derfor gjerne en diskusjon med deg, Solveig, om de erfaringene du har fra bruk av læringsstiler! Kanskje det kan resultere i ett konkret opplegg!
Hvis vi får til det kan jo du Torbjørn (og kanskje andre) og nyte godt av det om det blir en suksess. Og jeg er selvfølgelig enig med dere i at det må være de positive erfaringene man gjør selv, i egne utprøvinger, som må være avgjørende for om man satser videre på dette med læringsstiler eller ikke.
Vi samarbeider da vi nå, ikke sant? Slett ikke verst bare det…..
april 19, 2008 at 8:54 am
Jeg er både veldig glad for og veldig skeptisk til læringsstilteoriene – på samme tid.
Jeg er glad for at man legger vekt på at ulike elever lærer ulikt, og at man som lærer bør sørge for å ha med ulike forklaringsmåter, illustrasjoner, praktiske aktiviteter osv som kan bidra til læring av det aktuelle fagstoffet.
Jeg er derimot veldig skeptisk når man tror at dette innebærer at hver elev har EN læringsstil, og at man av den grunn må sørge for at man underviser andregradslikninger på en kinestetisk måte til de kinestetiske, på en visuell måte til de visuelle, på en auditiv måte til de auditive osv. Alle elever har nok flere talenter enn ett.
Selve forskningsgrunnlaget har jeg dessverre ikke greie på. Men generelt er jeg tilhenger av at hver lærer – støttet av sine kolleger og sin ledelse – får prøve ut ting i det små og så følge opp det som fungerer, heller enn at hele skoler eller kommuner kaster seg rundt og henger seg på den nyeste pedagogikkmoten. Blant annet fordi selv de beste ideer faller på steingrunn hvis læreren er lunken til å gjennomføre det.