Apropos til skolens arbeid med IKT strategier og drømmeskolen

Det lengste jeg på nåværende tidspunkt kan tenke meg IKT vil føre oss, er mot noe sånt som i filmen Matrix. Der ligger alle mennesker i kuvøser, godt koblet opp mot en (svært kraftig) datamaskin, og lever i en fantastisk virtuell ”drømmeverden”. Når noen trenger kunnskap er det bare å trykke på en knapp så lastes denne kunnskapen rett inn i hjernen. (Deilig?!). Selv om det av og til kan virke som noen og enhver av oss er klar for å krype opp i en slik kuvøse allerede nå, er det allikevel langt frem. Mye hardt arbeid gjenstår (stakkars oss).

Mens vi venter, sitter jeg her og undrer meg og kan ikke annet enn å filosofere litt omkring begrepet ”drømmeskole”. Er det en ny tankegang? Eller var det noe man også prøvde å oppnå, si for 50, 100 år siden. Og i så fall slo dette feil? Er ikke skolen er en dynamisk institusjon? (i en drømmeverden i hvert fall…). Det er viktig å ha drømmer, men å oppnå drømmeskolen forblir en drøm. Når vi kommer dit hvor vi tror drømmene skal vært oppfylt, er drømmene endret!

Så det å sette seg ned å beskrive hva som er drømmeskolen/samfunnet, er vanskelig, men for all del kjempeviktig. Jeg vil bare med dette presisere at vi må være klar over at vi planlegger noe vi kanskje ikke kan ha som realistisk mål om å noen gang å bli fornøyd med…

Selv vil jeg være litt mer nøktern og i stedet bare si; ”vi må ha strategier og mål å jobbe mot”. I så måte er det et viktig arbeid skolen driver med når det lages IKT strategier. Men jeg vil poengtere at like viktig som drømmene, er de ”nære ting”. Som det å ta tak i arbeidet her og nå. Det å være villig til å prøve ut nye programmer i morgen, i overmorgen og i neste uke…..kort sagt begynne å gjennomføre strategiene. Det har jo skjedd mye på vår skole i det siste! Nevner bare Skole Arena, trådløst nettverk, pc’er….. nå er det bare å fortsette Det er dette som gir en dynamisk skole. Og veien denne dynamiske enheten tar er uransakelig. Det kan gå alle veier. Forhåpentlig vil veien gå i en helt annen retningen enn mot det samfunnet jeg drømmer om (……not) i første avsnitt der vi til slutt legger oss i kuvøser og alle lever lykkelig forever after. For vi skal vel ikke noen gang slutte å ha ”reelle” drømmer?

Dunn & Dunn, pedagogikkens parallell til Sudbø-saken?

Juleribben er fortært, det er på tide å ta fatt på et nytt år. Starter opp med å ta opp noen tanker omkring det som stod å lese i “Utdanning” her litt før jul.

Der stod det at teorien til Dunn og Dunn om “læringsstiler” ikke er vitensaplig testet. Derimot tar de nevnte Dunnene skyhøye honorarer for å kurse lærere i teoriene rundt bruken av forskjellige læringsstiler. Dette får meg til å dra paraleller til Sudbø saken her i Norge, der vitenskaplig forskning blir “fabrikert” uten riktig dokumentasjon, for ærens og pengenes skyld.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det som stod i “Utdanning”, men det er klart at skolen vår, som satser tungt på læringsstiler, ikke kan godta at det mangler vitenskaplig bevis på at metoden virkelig har positiv effekt på elevene!

Jeg mener uansett at lærere bør satse på å få orden på gamle prinsipper i pedagogikken som diplin og struktur før man gir seg i kast med nye læringsstiler. Jeg tror at elever i flertall heller vil ha disiplin og struktur i klasserommet frem for å få tilbud om læring som passer deres særegne læringsstil……eller???